Norsk moralhykleri

Sommerens debatt om tilreisende tiggere fra Romania og Bulgaria er preget av skinnhellighet og en kamp om å være mest politisk korrekt og prektig. I tillegg har det gått øvelse i å trekke historiske paralleller og sluttinger som overhode ikke har noe med saken å gjøre. De som ikke har noen løsninger er også de som går lengst i denne øvelsen.

Det har stadig blitt flere rumenske tiggere i Oslo. Politiet har bevist at den økende kriminalitet i hovedstaden skyldes de over 2000 romfolkene. De bekrefter også at rumenske borgere pågripes oftest. Fra 1. juni 2011 til 18. juli 2011 ble 66 rumenske statsborgere pågrepet og 6 varetekstfengslet i Oslo. I samme periode i år er 158 pågrepet og 16 satt i varetekt.

Nabolagene og parkene som beleires av romfolk bærer synlig preg av dette. Det flyter søppel og avføring i friområdene, og det er nærmest umulig å ferdes der de har slått opp leir. Det har resultert i at Oslo kommune må bruke mange millioner kroner på å rydde opp etter dem.

Vinningskriminaliteten i Oslo er stadig økende, noe politiet fastslår at rumenere står bak en svært stor del av. I tillegg har rumenske kvinner stått bak en ransbølge der eldre kvinner ble brutalt ranet for verdisaker. Rumenere er nå på pågripelsestoppen i Oslo, og politiet har uttrykt at de nå trenger et tiggeforbud for å få bukt med all den kriminaliteten som de romfolket begår.

I Bergen har enda verre forhold blitt avdekket i en straffesak mot en rekke personer av romfolket. Disse er dømt for grov menneskehandel etter å ha utnyttet flere mindreårige jenter på brutalt vis. I tillegg til tigging, har jentene blitt brukt til å selge seksuelle tjenester, samt begå tyveri av smykker og å selge falske gullsmykker. Jentene skal også ha blitt utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep av bakmennene, og blitt solgt inn i ekteskap allerede i elleveårsalderen.

Disse forholdene er konsekvensen av ønsket Ap-politikk, derfor stemte de mot FrPs forslag om å forby tigging. Fremskrittspartiet har lenge sett med bekymring på denne utviklingen, og er ikke overrasket over at tre av fire nå vil ha et tiggerforbud. Vi foreslo i juni å gjeninnføre tiggerforbudet, men ble nedstemt av rødgrønne. Det er ikke slik at vi ikke har sympati med romfolket, men tigging er et element av et større problem som omfatter menneskehandel og utnyttelse av enkeltmennesker, noe som fremkommer av KRIPOS’ rapport.

Hvordan hadde politikerne i Norge reagert om tyske teltturister campet ved Nidarosdomen fordi campingplassene i Norge var for dyre? Om politiet i tillegg kunne vise til at en rekke av turistene var tatt for kriminelle handlinger og bidratt til økt kriminalitet i landes hovedstad, slik de har gjort i saken om de tilreisende tiggerne, hadde vi da akseptert campingen? Selvsagt ikke. Det må være utgangspunktet når vi nå forholder oss til tilreisende tiggere fra Romania og Bulgaria.

En rekke aktivister, kommentatorer og rødgrønne politikere forsøker nå å vri debatten om tilreisende tiggere til å handle om rasisme og den skammelige behandlingen den norske rom-minoriteten fikk på 1900-tallet. Det er mildt sagt en avsporing.

Det er skremmende å se hvordan de rødgrønne har behov for å bagatellisere forbrytelser begått mot nordmenn i Norge. Vi har forståelse for at tiggerne har det svært vanskelig, men vi kan ikke ha det slik at alle mennesker som har det vanskelig kan begå kriminalitet. FrP har i motsetning til de rødgrønne også sympati med alle de eldre menneskene som har blitt brutalt ranet, de som har blitt utsatt for lommetyverier, og annen kriminalitet. Vi har forståelse for frustrasjonen rundt det å få nabolagene sine forsøplet og tilgriset av romfolkets beleiringer.

Det er ingen tvil om at den lille gruppen norske romfolk ble utsatt for forfølgelse og reinspikket rasisme av skiftende regjeringer den første halvdelen av 1900-tallet. Det er en historie Norge ikke kan fri seg fra. Men å bruke denne historien for å håndtere dagens tiggerproblematikk har ingen relevans. Tilreisende tiggere må behandles som nettopp tilreisende tiggere, ikke en gruppe som trenger særskilt oppmerksomhet fra offentlige myndigheter.

Historien om hvordan statlige myndigheter la til rette for den norske rombefolkningen etter 70-tallet vitner om at særbehandling ikke er veien å gå. I 1990 gjorde Aftenposten en beregning som viste at de såkalte sigøynertiltakene bare over en syvårsperiode hadde kostet det offentlige 210 millioner kroner. I datidens kroneverdi hadde hver eneste rom i Norge fått gjennomsnittlig 100.000 kroner i året. I 1997 gjorde Dagbladet en tilsvarende øvelse. Deres tall viste at Norge på snaut 20 år brukte 6-800 millioner kroner i forsøk på å integrere rombefolkningen. Det ble bygget egne boliger, gitt tilskudd og etablert egne butikker. I 1982 var det hele 32 heltidsstillinger dedikert til arbeidet med de om lag 200 romfolkene i Norge. Resultatet var ramponerte boliger, analfabetisme og økende sosialhjelpsutbetalinger.

Dommen over tiltakene fra daværende sosialsjef i Oslo kommune var knallhard: De enorme summene hadde ikke gitt noen positive resultater! Selvsagt ble prosjektet mislykket. I stedet for å behandle romfolket som annenrangs borgere med særskilte behov, burde de behandles som alle andre innbyggere. Først da kan de bli fullt ut integrert. Også er det på høy tid å erkjenne at romfolket har en kultur og levesett, noe som bidrar til de store utfordringene de har.

Det bør være utgangspunktet når vi nå diskuterer hvordan vi skal løse problemene med tilreisende tiggere. Kommuner som legger til rette for tiggervirksomheten, bygger toaletter og oppretter særtiltak for denne gruppen europeere, gjør dem en stor bjørnetjeneste. Tilreisende tiggere fra Romania og Bulgaria må behandles nøyaktig på samme måte som vi ville behandlet en gruppe svensker, tyskere eller spanjoler som finner det for godt å campe i offentlige parker.

FrP har blitt tungt kritisert for vårt forslag om å busse tiggerne tilbake til hjemlandet. FrP har i liket med politet tatt til orde for å kriminalisere tigging og vil utvise EØS-borgere som begår småkriminalitet. Det står vi så langt alene om. Selv om Høyre etter mye om og men har bestemt seg for å kriminalisere tigging. Som folkevalgte har vi en plikt til å ta vare på tryggheten til innbyggerne og sørge for at ingen er redde for å gå i gatene i nabolaget sitt. Fremskrittspartiet vil stoppe tiggerflommen og kaste ut de som begår kriminalitet. Derfor vil vi, i tråd med både befolkningens og politiets ønsker, gjeninnføre tiggerforbudet.

Grete Faremo mente sågar det fremkalt skremmende minner når FrP ville sende tiggerne hjem. Jeg visste ikke at hun har så dårlige minner om Jens Stoltenbergs første regjering. For det er fra dem FrP først fikk ideen.

Da bulgarske asylsøkere strømmet til Norge sommeren 2001 satt Hanne Harlem som justisminister. For å stoppe den uverdige asylturismen, som minner svært mye om dagens tiggerturisme, ekspressbehandlet hun asylsøknadene og chartret fly for å returnere bulgarerne. Den gang var det ansvarlig, nå gir det Faremo dårlige minner. Forøvrig har Faremo selv foreslått en egen registreringsordning for tiggerne, det er sikkert noen som kunne blitt dårlig av det også og vist til historien om da man registrerte folkegrupper i Europa.

Regjeringens behandling av utfordringen med tilreisende tiggere har vært en eneste stor farse. Da innbyggerne på Årvoll fikk en tiggerleir som nærmeste nabo lot statsministeren seg intervjue for å advare om rasisme i nettdebattene. Alle politikere er enige om at deler av nettdebatten er avskyelig og uakseptabelt. Men hva mente statsministeren måtte gjøres for å hjelpe innbyggerne på Årvoll og løse utfordringene? Ingenting. De ble overlatt til seg selv og fikk ansvaret for å løse en nasjonal utfordring.

I tillegg holdt justisministeren en pressekonferanse hvor det mest konkrete utspillet var å kritisere FrP for våre løsninger. Omtrent samtidig med det la Oslo-politiet frem tall som viste at kriminaliteten i Oslo vokser, og at uteliggere og tiggere fra Romania var en stor del av årsaken. Det var illustrerende for sommerens debatt om tiggerne. Ansvarlige myndigehter er mer opptatt av å være politisk korrekt og å moralisere enn å faktisk gjøre noe med utfordringene.

I stedet for å diskutere de reelle utfordringene, kappes nå politisk korrekte samfunnsdebattanter om å dele ut rasismekort og fordømme andres mangel på gjestfrihet. Verst var Oslobiskop Ole Kristian Kvarme. Mens kirken kjempet skulder med skulder sammen med politiet for å få romfolket vekk fra Sofienberg kirke, anklaget han dem som ikke fant en løsning når de flyttet seg til Årvoll. Slik toet han sine hender på nabaolagets bekostning.

Så langt er det bare biskopen i Nordland som har tilbudt sin egen tomt til romfolket. Alle andre moraliserer over andres gjestfrihet. Det er norsk moralhykleri på sitt verste.